«I lys av gitte opplysninger, er det å innføre LNFR på Ustaoset eller Haugastøl uten mer kritisk blikk på det store bilde hensiktsmessig?

I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedel plan er det forslag om å tilbakeføre blant annet Haugastøl og Ustaoset til LNFR. Ett sterkt inngripende tiltak for de det gjelder. Ett av hovedargumentene er hensynet til villreinen på Hardangervidda og Hallingskarvet.

Det står i rådmannens innstilling: «Ferdsel fra de store hytteområdene på Ustaoset, Haugastøl og Verpestølen går inn i villreinens leveområder.» Generasjoner av turister og fastboende har benyttet seg av, samt «bosatt» seg i nevnte områder. Nærheten og opplevelsen til naturen er det grunnleggende på hvorfor mange er i disse områdene. En del av dette er også nærhet til dyr og fugleliv. Mange av de som har tilhørighet har en genuin interesse for omkringliggende fauna. Det oppleves, det nytes og det tas hensyn. Man blir med dette godt kjent med naturen og har de beste forutsettinger for å bidra med vern på en konstruktiv måte.

Noe endrer seg som gjør at man må se på tiltak. Reinsdyrene på Hardangervidda er i en dårlig forfatning er oppsummert etter forskning. Uten sammenligning for øvrig, blant hyttefolket her er det også en endring. Tidligere var det større bruk og ferdsel til områdene fra hyttefolk. Barnefamilier prioriterer i stor grad Geilo med alpint på vinter og sykkel på sommeren. Eldre bruker nærområdet, begrenset naturlig nok. Vi leser at 4 sportsbutikker på Geilo omsetter for 45 millioner. Fjellet blir ikke benyttet som før av hyttefolket. Nå kommer andre til og benytter seg av nærområdene på Haugastøl og Ustaoset. Turistvegen RV7 går midt i foreslåtte LNFR område. Jernbane med to virksomme stasjoner. 20000 personer sykler Rallarvegen årlig. 12000 går Skarverennet. Prestholt trappen opp Hallingskarvet går rett inn i hjertet av nasjonalparken. Opptil 46000 i året, kan «gå bakveien» rett ned til Ustaoset og Haugastøl. Reinsjakt og rypejakt tiltrekker utallige jegere på vidda. Sausesankere innhenter flere tusen sauer som beiter i villreinområdet.

Jeg kunne nevnt mer. Forstå rett. Det er ikke ment å være negativ til ovennevnte. Ønsket er å sette dette i perspektiv. Trykket fra flere brukere er stort. Trafikken fra hytter er i mindretall.

Det har vært 35000 dyr på vidda, nå er det 3500 igjen. Det er brukt millioner av kroner på forskning. Allikevel tidenes svakeste stamme. Er også forvaltningen man bør stille kritiske spørsmål til før vedtak? Deres informasjon er basis for beslutningsgrunnlaget.

Det Hol kommune med «unnskyldning» i nasjonale føringer nå ønsker, er å begrense/stoppe tiltak som gjør at man i området kan bygge på hytten sin. Eller sette opp ett anneks som gjør at hele familien kan samles. Målet er å begrense trafikken fra hyttefolk inn i rand/levesoner for villreinen.

I lys av gitte opplysninger, er det å innføre LNFR på Ustaoset eller Haugastøl uten mer kritisk blikk på det store bilde hensiktsmessig? Skal hytteeiere og grunneiere ta så stor byrde som foreslått tiltak?

Hol kommune må få oversikt på hva som skjer i egen «bakgård» før man vurderer LNFR på Haugastøl og Ustaoset. En faktabasert konsekvensutgreiing av dyreliv og fugleliv i alle områder i Hol sett opp mot ferdsel og aktivitet.

Deretter kan man gå inn og endre eller begrense aktivitet eller ferdsel i enkelte områder. Med god informasjon og kommunikasjon, fremfor tiltak som får lokale mot seg. Det kommer ingen til gode til slutt. Aller minst reinsdyr som trenger positiv oppmerksomhet. De færreste ser villrein. Det er lett å glemme, eller ikke bry seg med det man ikke ser og opplever.»

Under bildet følger Haugastøl Vel sitt innlegg i Hallingdølen 14.9.24:

«Hol kommune påfører hytteeiere en uakseptabel risiko

Hol kommune har foreslått å omgjøre Haugastøl og Ustaoset til LNFR.

Dette berører 1800 hytter.

Vi hytteeiere har stor respekt for vern av villreinen. Vi imøtekommer bedre styring av ferdsel inn i villreinens leveområde, samt informasjon om når det er ok, og når en bør frastå å ferdes i sårbare områder. Vi har tross alt et enormt område å velge i.

Men, skal 1800 hytteeiere bli påført en risiko som på ingen måte står i forhold til kommunens ønske om å verne villreinen?

I tillegg:

Dersom hytten brenner ned, er det meget usikkert om en får gjenoppbygge den.

Vi oppfordrer kommunen til å vedta et prosessvedtak som er i tråd med svaret miljøminister Børge Brede ga 4/4 2003 i Stortinget om spørsmålet som gjelder LNF og hyttebrann:

Når det gjelder gjenoppbygging etter brann, som nevnes spesielt i spørsmålet, er det selvfølgelig utgangspunktet at dispensasjon gis. I sjeldne unntakstilfeller hvor det foreligger sterke nasjonale interesser, kan dispensasjon avslås. Da vil det bli forsøkt å komme frem til minnelige ordninger i form av makeskifte og lignende.

Den formidable risikoen hytteeiere blir påført dersom hytten brenner ned er en dispensasjon fra plan og bygningsloven for å bygge den opp igjen. Med bakgrunn i forarbeidet til revisjon av arealplanen og de uttalelser som er kommer fra ordføreren, er det i dag usikkert om en får dispensasjon.

Hva skjer da?

Tomten er verdiløs. Det samme er investering i vei, vann og avløp. Tapet blir fort millioner.

Forsikringen sier:

Bygningsforsikring

Hovedregel 5.1

Erstatningen beregnes etter hovedregelen når bygningen gjenoppføres eller repareres, og dette gjøres

• på forsikringsstedet, eller på annet sted innen samme kommune hvis offentlig myndighet ikke tillater gjenoppføring på forsikringsstedet,

• til samme formål som på skadedagen, med sikrede på skadedagen, dennes ektefelle/samboer eller livsarving som byggherre og innen fem år etter at skaden inntraff.

Problemet er at i de mest attraktive deler av kommunen er det byggestopp/LNFR.

På Haugastøl er det mange familiehytter, eiet og brukt av flere generasjoner. En hytte er ikke bare et byggverk, den har sjel, historie, er i tillegg et samlingspunkt. Det er der en finner harmoni og ro, og samler energi.

Å gjenskape dette et annet sted i kommunen er vanskelig, kanskje umulig.

En hytte er mye mer enn et byggverk:

Kopiert fra forskning.no-Hyttelivet 29/3/2019.

·Folk knytter sterke følelser til hytten.

·Hytten vekker sterke følelser om slekt og samhørighet.

·Hytten rommer så mye: forhold til dine nærmeste, til mor, far og søsken, til den du er i dag og til den du var som barn.

I møtet med kommunen, der arealplanen ble presentert den 23. april, tok vi opp saken om hyttebrann og konsekvenser. Vi oppfordret ordføreren om at det måtte vedtas et prosessvedtak i tråd med svaret fra miljøministeren.

Vi tar nå opp igjen denne oppfordringen.»