Risikoene ved Hol kommunes omreguleringsplaner
LESARBREV
Publisert: 29.08.2024 03:00
Av Knut Erik Hallingstad, lokalpolitiker Høyre Hol
Hol kommune står foran en avgjørelse som kan få store konsekvenser: Skal de fleste tomter i Haugastøl og Ustaoset omreguleres fra byggeområder til LNFR-områder (landbruk, natur, fritid og villrein)? Dette vil i praksis frata mange tomteeiere retten til å bygge på sine tomter, selv om de har kjøpt dem nettopp med dette formålet. Spørsmålet er: Er dette en beslutning som kommunen bør ta uten videre? Er konsekvensene for tomteeierne vurdert grundig nok?
Kommunen, ledet av Senterpartiet, Bygdelista, SV og Arbeiderpartiet, hevder å ha loven på sin side. De viser til rapporter som gir dem betydelig juridisk handlingsrom til å endre vedtatte arealplaner uten å pådra seg erstatningsansvar. Men er det så enkelt? Hva med de økonomiske risikoene og de rettighetene som tomteeierne har? Kan vi virkelig sammenligne denne situasjonen med Hydal-saken fra 1993, slik det ofte hevdes?
Er sammenligningen relevant?
Hydal-saken trekkes frem som et eksempel på hvorfor tomteeierne på Ustaoset ikke har krav på erstatning. I 1993 bestemte Høyesterett at grunneiere i Hydalen ikke hadde rett til erstatning da deres områder ble fredet for å bevare naturen. Men er dette en rettferdig sammenligning?
Hydal-saken handlet om et område uten eksisterende utbygging eller infrastruktur. Tomtene på Ustaoset og Haugastøl, derimot, ligger i et allerede utbygget område, hvor mange tomteeiere har investert betydelig i veier, vann og strøm. Kan vi virkelig si at det er rimelig at disse tomteeierne, som har gjort slike investeringer, ikke skal få noen form for kompensasjon? Er det ikke en vesentlig forskjell på å omregulere et uberørt område og å innskrenke rettighetene i et allerede etablert, utbygget område?
Hvor går grensen?
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) gir alle rett til respekt for sin eiendom. Ingen skal fratas sin eiendom uten at det er i det offentliges interesse, på lovlig grunnlag, og uten en rimelig balanse mellom offentlige og private interesser. Når Hol kommune vurderer omreguleringen, må de da ikke sikre at inngrepet ikke påfører tomteeierne en uforholdsmessig byrde? Hvis omreguleringen gjør at tomteeierne mister all verdi av sine tomter, kan dette da sies å være i tråd med EMK artikkel 1? Hvor går grensen for hva som er proporsjonalt med den offentlige interessen? Kan dette føre til at kommunen pådrar seg et potensielt kostbart erstatningsansvar?
Hva risikerer kommunen?
Kommunen kan stå overfor kostbare rettssaker der tomteeierne ikke bare krever erstatning for tapt byggesjanse, men også for de investeringene de allerede har gjort. Hva skjer hvis tomteeierne tar saken til retten, og retten finner at omreguleringen påfører dem en uforholdsmessig stor byrde? Er det en risiko kommunen er villig til å ta?
Videre kan omreguleringen utløse sterk motstand, ikke bare fra tomteeierne, men også fra allmennheten. I en tid hvor skattebetalernes penger allerede er under press, er det da klokt å risikere disse midlene på potensielt kostbare rettssaker? Har kommunen virkelig vurdert de økonomiske konsekvensene nøye nok?
Bredere debatt?
Hol kommune har en plikt til å balansere hensynet til naturvern med tomteeiernes rettigheter og innbyggernes økonomiske interesser. Er det da ikke på sin plass å revurdere omreguleringen, lytte til tomteeiernes bekymringer, og vurdere de langsiktige risikoene før en endelig beslutning tas? Denne saken fortjener vel å bli diskutert bredt, ikke bare juridisk, men også ut fra et etisk og samfunnsmessig perspektiv?
Hol kommune har en mulighet til å vise at de bryr seg om både naturen og sine innbyggere. Å finne en balansert løsning vil være til det beste for alle parter.
